Bokavisen møter ham i et dresskledd landskap i 14. etasje i KPMG-bygget. Der jobber han som kommunikasjonsrådgiver. Syvertsens hovedfokus er betalt journalistikk der han lager reportasjer for bl.a kundemagasinet til Microsoft. Det er imidlertid som krimforfatter vi er interessert i ham.

- Det var et bevisst valg at jeg endte opp i Piratforlaget. For meg virker det logisk at forfatteren får en vesentlig andel av kaka. Grunnen er ikke at jeg er opptatt av å ha mange penger, men fordi det gir grunnlag for å utvikle et langt forfatterskap.

Syvertsen har et klart syn på forlagenes virksomhet.

- Forlagene sprer markedsføringen utover for mange. De satser på 10 istedenfor 2. Slikt blir det ikke forfatterskap av. Piratforlaget derimot har sagt nei til andre fordi de satser på meg. Jeg er tilhenger av bredde, men ikke fordi man tilfeldigvis håper å treffe med en av mange. Forlagene bør bygge forfatterskap.

Selv sluttet han på Aschehougs forfatterskole etter en kveld. Der jobbet de etter det han kaller stream of conscience som handler om å skrive ut alt som faller en inn. Han foretrekker på sin side å jobbe etter den strukturerte indexcard-metoden med klar disposisjon og gjennomtenkning av prosjektet.

- Det er en forskjell på kunst og håndverk.

Selv bruker Syvertsen betegnelsen håndverker på seg selv.

- En kunstner har etter min mening et prosjekt utover å skrive en historie. For meg er en krimbok et håndverk fordi man har klare rammer, en slags kontrakt med leseren. Jeg er en håndverker. Jeg har en verktøykasse, og vet hva jeg skal levere.

Syvertsen hadde en halvskrevet bok hos Aschehoug som ikke Piratforlaget var interessert i å se nærmere på. Han kom derfor opp med to idéer til dem. De likte den ene og halvveis i skrivingen fikk han boken antatt. Resultatet var Øyne blå som kom for et drøyt år siden. Nå er han aktuell med Stillest vann (se Bokavisens anmeldelse).

Bøkene hans har stort sett fått gode kritikker. Syvertsen har et balansert syn på kritikernes rolle, men et poeng er viktig for ham. Det er at forarbeidet skal være så bra at kritikerne ikke påpeker ting som han ikke allerede er blitt klar over i prosessen med å skrive boken.

- Hvis kritikerne påpeker noe som overrasker meg, har jeg ikke gjort jobben min. Det irriterer meg grenseløst at Ambjørnsen tok plottet så fort.

Syvertsen har lang erfaring med å skrive artikler og har også utgitt tre fagbøker tidligere.

- Disse lærte meg at jeg var i stand til å arbeide med en lengre tekst. Det er stor forskjell på å jobbe med korte tekster kontra en bok som krever lang tids arbeid.

Syvertsen innrømmer at han er en svært strukturert person.

- Jeg disponerer svært nøye og begynner ikke å skrive før plottet er hundre prosent klart. Det har den konsekvensen at jeg kan ta fri en uke og sette meg ned og ta opp tråden med en gang. Det er nødvendig for en småbarnsfar med kun noen timer ledig av gangen på kveldstid.

Arbeidet med de tidligere bøkene lærte ham mye, blant annet om forlagsdrift. Han drev et lite forlag, Sirene forlag som nå er nedlagt.

- Jeg lærte at det er en ting som gjelder. Markedsføring, markedsføring, markedsføring.

Han har gjort noen grep i den anledning, i nært samarbeid med forlaget sitt. Et element er å la svært mange lese boken før den er ferdig, inkludert ansatte i bokhandlere som har svært mye makt. Det andre var at han fikk kontrakt med en dyktig utenlandsk agent allerede før første boken.

Vi pleier å spørre om hvorfor en forfatter velger den karrieren. Syvertsens svar skiller seg ikke så mye ut fra mengden, men han har et poeng som virker viktig for å forstå ham.

- Det handler ikke om å skrive, men om det å lage historier. Jeg lker å lage historier som henger sammen.

10 minutter etter at den siste boken var ferdig, åpnet han mappen med idéer om fremtidige bøker. Prikkedøden kommer til å handle om sektproblematikk.

- Du virker gjennomført strukturert, men når vi ser på cv-en din, så har du hatt utrolig mange og varierte jobber opp gjennom årene. Hvordan henger dette sammen?

- Jeg tror det er en motsetning alle har i seg. Jeg er svært utålmodig og rastløs. Det er bare jeg som setter grenser for hva jeg kan gjøre. Samtidig er det mye tilfeldigheter som avgjør hvilke jobber man får.

Rastløsheten og nysgjerrigheten er ikke lett å skjule. Han forteller at han i fremtiden håper å også kunne skrive andre ting enn bøker.

- Det hadde vært fint å kunne leve av å skrive en bok og et filmmanus i året.